Guds kjærlighet som basis.

Jeg har i noen uker tenkt på å starte et nettsted for å ta opp temaer rundt dette med Guds menighet. Idéen kom som en konsekvens av noe som begynte i høst da jeg etter ganske mange år som kristen igjen kjente behov for en bekreftelse og ny åpenbaring av Guds kjærlighet. Jeg visste at Gud elsket meg betingelsesløst, men allikevel følte jeg at jeg hadde behov for ny bekreftelse. Derfor begynte jeg å be til Gud om at jeg skulle få dette gjennom noen andre. Første søndag i etterkant stod jeg framme i lovsangsteamet i menigheten jeg er med i, da ei dame jeg overhodet ikke kjente skynte seg fram til scenekanten og vinket på meg som et tegn til at jeg skulle komme ned. Jeg la fra meg mikrofonen og gikk for å høre hva hun hadde på hjertet. Hun ga meg en kopi av en tegning. Det var et bilde av Jesus og et lite barn. Jesus smilte og holdt rundt barnet, mens barnet lo og så ut som det lykkeligste barnet i verden. Damen fortalte meg at Gud hadde bedt henne gi meg denne tegningen for å si at Gud elsket meg betingelsesløst.

Noen dager senere kom jeg nesten tilfeldigvis over et album kalt The Hosea project. Jeg lastet det ned på iTunes, og det skulle vise seg å være starten på bønnesvaret om dypere forståelse av Guds kjærlighet. Jeg lyttet til det om og om igjen. Jeg hadde naturligvis hørt om dette med Jesu brud før, men jeg hadde ikke virkelig forstått dybden i hva det betydde. Jeg begynte så å lese en bok som jeg «tilfeldigvis» hadde fått til bursdagen min litt tidligere: «Guddommelig kjærlighet», av Gene Edwards. Også denne handler om Bruden; hvordan hele Guds intensjon fra skapelsen av var å få ha noen å elske.

Jeg fikk dilla på Salomos Høysang i Det gamle testamentet. Jeg leste den flere ganger. Jeg begynte å skjønne mer av hvordan Gud elsker oss, ikke bare at han gjør det. Jeg tok inn over meg sannheter jeg egentlig visste fra før, som f.eks. at ekteskapet er et guddommelig konsept, -selve forholdet mellom Gud og hans utvalgte, som er hans menighet. Dette blir uttrykt som et bilde gjennom mann og kvinne, og er ikke en menneskelig ordning som Gud låner for å prøve å forklare hvor høyt han elsker oss... Å forstå dette helt inn i hjertet, ga meg en fred og glede over Guds kjærlighet som det var lenge siden jeg hadde kjent på.

Det er lett å henge seg opp i nye åpenbaringer i gleden over å forstå noe nytt, og jeg er fortsatt fascinert av at vi er Guds brud. For en uhørt tanke det egentlig er! Det sier en god del om Guds storhet... Men midt i min fascinasjon, prøver jeg å holde fokus på hele Guds Ord, og jeg ser at dette med Bruden jo bare er én av våre identiteter overfor Gud. Hvilke roller vi spiller overfor Gud interesserer meg veldig, og jeg har lyst til å studere det mer, blant annet gjennom å skrive her på denne bloggen. Og mens jeg gjør det, gjør jeg det i visshet om at Gud elsker oss både som en enhetlig menighet og som individer, med en brennende, intens kjærlighet som både er nidkjær og omsorgsfull. Bedre inspirasjonskilde kan jeg ikke få.